Synna89 - Samfunn, tanker, politikk og hverdag!

.. Dette innlegget er inspirert av noe jeg leste på bloggen til Negativ for en stund tilbake.



Helt fra tidenes begynnelse har alle arter opplevd evolusjon. Artene har forandret seg, og de sterkeste har overlevd, noe som gir hver art sin egen fordel, og skaper balanse i naturen.
Evolusjonen har alltid vært viktig, for uten den døde arten ut. Det var viktig at de sykdomsfrie overlevde, og de med best egenskaper.

I dag gjennomgår fortsatt dyrene evolusjon. Iallefall de ville, som ikke er husdyr. For husdyrene gjennomgår mer en negativ evolusjon, som er kontrollert av menneskene.
Vi vil ha kuer som produserer mer melk, griser som har mer kjøtt på kroppen, høner som legger flere egg, og kyllinger som vokser unaturlig fort.
Disse artene hadde derfor dødd ut i vill tilstand, fordi de ikke har de fordelene som trengs for å overleve lenger. Deres trekk er kun ment for å gi mennesker mat.
Resten av dyrene, de ville, gjennomgår heldigvis fortsatt en naturlig evolusjon. Noe som er viktig for at balansen i naturen skal overholdes.

Men hva med menneskene? Har evolusjonen stoppet opp for oss?
I motsetning til før, er det jo ikke lenger bare de sterkeste som overlever. De som har sykdommer får hjelp, i form av piller og operasjoner. Og vi velger heller ikke lenger partner basert på deres overlevelsesegenskaper. Hva som gjør at vi velger partner, er forskjellig fra person til person, og gjelder som oftest mer ting som utseende og personlighet.
Betyr ikke det da at evolusjonen er slutt for oss, iallefall den positive evolusjonen?
Jeg tror det. For så lenge vi får flere og flere medisiner, vil også flere og flere sykdommer komme. De som er syke vil fortsatt kunne formere seg og få barn, og dermed vil arten vår også bli svakere. Folk vil etterhvert måtte gå på flere medikamenter, sykehusene vil bli fullere, og det vil til slutt være unormalt å være helt frisk. Er det dette som etterhvert vil ta knekken på menneskeheten som vi kjenner den? At vi til slutt er så dårlige at vi må gi opp?

.. Det er ganske skummelt å tenke på hvordan vi kjemper mot evolusjonen, istedet for å jobbe med den. Men det er egentlig ingenting vi kan gjøre. Vi kan ikke bare la syke folk dø, det strider mot våre moraler. Og jeg vet at iallefall jeg ikke kunne latt det skje.
Jeg tror vi bare må godta at evolusjonen er over. Og vi må være forberedt på å måtte ta konsekvensene av det. Kanskje er det dette som tar knekken på oss til slutt, kanskje er det noe annet.

.. De har endelig gjort noe jeg har ventet lenge på!



Blogg.no har nemlig endelig gjort spamming forbudt :D! Så om du fra nå av skriver kommentarer som "Fin blogg, besøke min?" rundt om kring, kan du bli sletta fra blogg.no..

Så tenk på det før du kommenterer dette innlegget ;)..



Les hele saken her    :)..



Hva mener du om dette tiltaket?



Ps: Minner om spørsmålsrunden min, som er på innlegget under dette :)..



..-*Synna*-..

.. Ja, nå høres jeg veldig fjortis ut..



Ettersom jeg mangler litt inspirasjon akkurat nå, tenkte jeg at kanskje en spørsmålsrunde kan sette i gang tankene litt :)..
Du kan spørre om hva du vil. Men det er litt mer interessant om du spør litt annerledes, synes jeg da i allefall. Hvor høy jeg er osv er ikke så interessant for noen tror jeg :D.. (Jeg er lav. Punktum)..

Eksempler kan jo være:

"Hva føler du om.."
"Hvilken side er du på når det gjelder.."
"Hva mener du om.."
"Hvorfor mener du.."


Kanskje noe slikt som kan ha litt med samfunn og slikt å gjøre :)..

MEN, vil du absolutt vite høyde, hårfarge og slike ting, skal du selvfølgelig få spørre om det også ;)..
Skal svare på videoblogg :)..

.. Eller er det totalt tabubelagt?



Etter å ha sett en del på South Park episoder, og andre serier som gjerne er litt "på kanten" har jeg begynt å tenke litt. For disse seriene tuller jo med absolutt alt. Alle mulige sykdommer, problemer, funksjonshemminger og religioner.

Men er dette godtatt?

Ofte hvis man tuller med folk sine funksjonshemminger for eksempel, blir det ganske mye reaksjoner på dette. Sterkt sinne fra mange folk. Faktisk er det som oftest ikke fra de som har disse funksjonshemmingene selv, men fra andre som mener at det er uakseptabelt.
Og ja, noen vitser er nok ganske ille, og kan føles ganske ille. Men om man tenker seg om: Blir vi ikke alle angrepet på en eller annen måte? Enten det er fordi vi er feite, kvisete, stygge, har rare klær, dårlig musikksmak, eller andre "feil"?

Så.. Hvor går da grensa mellom hva man kan og ikke kan tulle med? Går grensa mellom noe man kan forandre og noe man ikke kan forandre? Eller mellom sykdom/ikke sykdom?

Jeg tenker sånn at hvis jeg hadde hatt en funksjonshemming, f.eks hvis jeg satt i rullestol, hadde jeg heller faktisk villet at folk skulle tulle med det, enn at de ikke gjorde det. For det hadde føltes så rart hvis alle kunne kødde med hverandre, men ingen turte å si noe til meg. Den stillheten, og den "det snakker vi ikke om"-følelsen som hadde vært mellom meg og andre, hadde bare vært tusen ganger verre enn en vits.
South park har jo blant annet gjort et poeng av dette før. Når karakteren Timmy (som er psykisk funksjonshemmet) blir med i et band. Selv om folk lo av han, så var han populær, og folk digga han. Og det var bedre enn å gjemme han bort. Sånn føler jeg det også om dette temaet.
Og sånn tror jeg at mange andre føler det også. Jeg har hørt noen med funkskjonshemminger nevne det før. Jeg kan selvfølgelig ikke snakke for alle, men jeg tror faktisk det gjelder ganske mange.
Man skal selvfølgelig ikke mobbe noen!! Det må jeg få få frem som veldig viktig her. Men det jeg mener er at man mellom venner kan spøke med det, om man merker at det er godtatt.

Så om du har en venn med funksjonshemming eller andre ting som kan skille han/hun ut fra andre, kanskje du skal sette deg ned med personen og spørre om hva de ønsker? Stillheten du kanskje gir dem kan kanskje være like ille som å tulle med det.